Både glamoriserende og demoniserende vold hjelper oss å unngå å måtte forstå det voldelige sinnet. Vi bør gå inn i den voldelige personens subjektive verden, ikke bare for å kunne tilby behandling, men også for å forutse arten av risikoen de innebærer både for seg selv og samfunnet.
~ Peter Fonagy, 'Towards a Developmental Understanding of Violence' (2003)

Verdens helseforsamling erklærte nylig at vold har blitt et stort og voksende folkehelseproblem internasjonalt. Studier har vist at vold – et ekstremt uttrykk for aggresjon mot andre – og selvmord – en ekstrem manifestasjon av aggresjon rettet mot selvet, overlapper til en viss grad. Forskere har lenge forsøkt å bedre forstå hvorfor noen individer utagerer aggresjon mot seg selv mens andre uttrykker sitt sinne utad. En del av svaret ser ut til å ligge i å identifisere de negative tankeprosessene som oppleves av de som har høy risiko for enten selvmord eller vold.

I løpet av de siste fire tiårene har mine kolleger og jeg observert klinisk materiale som har utvidet min forståelse av menneskelig destruktivitet mot både meg selv og andre. Jeg ble oppmerksom på en underliggende kritisk tankeprosess som er kjernen i alle former for mistilpasset atferd. Jeg kalte denne kritiske tankeprosessen 'stemmen'. Det representerer internalisering av smertefulle opplevelser og negative holdninger som var rettet mot barnet. Denne fienden innen får folk til å føle seg negative og fiendtlige mot seg selv og redde, sinte og mistenksomme mot andre.

Historisk sett, ved å studere stemmene knyttet til selvmordsideologi, utviklet Ell W., PhD og jeg en skala for å forutsi potensialet for selvmord. Gjenstander var basert på en serie med stadig mer negative selvkritiske tanker og selvangrep. Klienter ble bedt om å godkjenne hvilke ting de opplevde og hvor ofte. Skalaen skiller effektivt suicidale fra ikke-suicidale individer på et høyt nivå av betydning. Vi brukte den samme logikken for å forstå og forutsi vold og utviklet en skala som består av sinte, angripende tanker i forhold til andre. Studien vår var vellykket i å avsløre dynamikken involvert i aggresjons- og voldshandlinger.

Kritiske indre stemmer som ligger til grunn for voldelig atferd

Den kritiske indre stemmen støtter et individs negative identitet, noe som fører til både selvangrep og fiendtlighet mot andre. Dette hjalp meg til å identifisere en splittelse i personligheten mellom selvsystemet og antiselvsystemet. Delingen av sinnet reflekterer et primært skille mellom krefter som representerer selvet og de som motsetter seg eller forsøker å ødelegge det.

Destruktive handlinger rettet mot andre mennesker oppstår når følelser av frustrasjon kombineres med negative kognitive prosesser. Siden folk filtrerer hendelser gjennom stemmeprosessen, kan selv ufarlige hendelser i stressende perioder bli preget av negativ belastning.

Noen mennesker har en tendens til å forvrenge andre eller se dem med mistenksomhet, noe som resulterer i en grunnleggende paranoid eller ofre orientering mot livet. Stemmene deres gir dem negativ informasjon om andre : Han utnytter deg bare. Eller , Hun trenger alltid inn i livet ditt. Ekstreme negative røster er kjernen i alle former for kriminell vold og vold i hjemmet og eksplosiv atferd.

Menn og kvinner som utagerer voldelige impulser rettferdiggjør handlingene sine som rettmessig fortjent av ofrene. En måte å tenke på som rasjonaliserer hevnfull handling er også karakteristisk for voldsutøvere i hjemmet: Hun fikk det til seg. Hun visste hvilke knapper hun skulle trykke på for å få meg til å eksplodere. Eller, Jeg skal klare meg med den jævelen. Kanskje neste gang vil han tenke seg om to ganger før han roter med meg.

En paranoid orientering stammer fra projeksjonen av ens egne negative følelser og stemmer på andre. Når folk frykter sinnet deres, har de en tendens til å fornekte det ved å projisere det over på andre. Da oppfatter de dem som truende og farlige, har en tendens til å opptre forebyggende mot andre og fremprovoserer ofte selve aggresjonen eller krenkende behandlingen de frykter. Sluttresultatet er en selvoppfyllende profeti og en spiraleffekt som kan kulminere i en eskalering av aggressiv oppførsel eller vold.

Utforske røttene til vold

Voldsepidemien i vårt land er nært knyttet til både familiære og sosiale forhold. Derfor kan et fokus på barnets tidlige opplevelser, foreldre-barn-relasjonen, foreldretrekk og barneoppdragelsespraksis gi innsikt i hvordan barndomstraumer og den resulterende skam blir internalisert i form av fiendtlige tanker og holdninger til andre, som kan senere kulminerte i voldshandlinger.

Identifikasjon med angriperen: Når sinne og aggresjon, både åpenlyst og skjult, rettes mot barn, tar de ofte på seg identiteten til den allmektige, sinte forelderen. De inkorporerer foreldrenes sinte holdninger som fører til den essensielle dualismen i personligheten mellom selvet og anti-selv-systemene. Selv om forsvaret for å identifisere seg med aggressoren bidrar til å dempe angst, internaliserer barnet ved å gjøre det nødvendigvis foreldrenes sinne eller raseri, som han/hun senere kan slippe løs i overfallende, voldelige handlinger mot andre. Vold kan konseptualiseres som en reaktivering eller handling ut av denne internaliserte aggresjonen.

Dissosiasjon: Personer som opplevde voldelige, neglisjerende eller traumatiske barndom og som dissosierte i løpet av disse episodene, har en tendens til å oppleve stemmeangrep som er mer destruktive i innhold, med mer hyppighet og med større intensitet enn de som opplevde mindre alvorlig voldelige eller ikke-misbrukende barndom. Forskning viser at dissosiasjon og nedsatt hjernefunksjon som oppstår under stressende omstendigheter (dvs. å være vitne til vold og/eller være et offer for fysisk barnemishandling) disponerer aggresjon og/eller voldelig utagerende atferd hos ungdom og voksne.

Pilotstudier for å utvikle Firestone-vurderingen av voldelige tanker [FAVT] : Som en del av pilotstudiene som ble brukt til å utvikle FAVT, hadde Ell W. den sjeldne muligheten til å gjennomføre dybdeintervjuer med en rekke innsatte ved Grendon Therapeutic Prison i Oxford, England og ved Restorative Justice Program [RSVP] i San Francisco fengsel. I begge settinger avslørte mennene de destruktive stemmene de opplevde før deres overfallshandling, samt visse aspekter av livshistorien deres. For eksempel avslørte en innsatt på Grendon som soner en livstidsdom for drap tankene han opplevde i øyeblikkene før hans voldelige handling:

N: Jeg tenkte med meg selv, Hva ser han på? Hva gjør han? Tror han at han kan ha en over på meg? Tror han at han kan gjøre dette? Så jeg begynte å angripe dem alle, helt til jeg slo en fyr i hjel.

Jeg forstår nå at mye av det bare var mine tanker og frykt, og meg paranoia. Jeg var virkelig redd for rare mennesker fordi det ikke bare var onkelen min som misbrukte meg da jeg var liten; det var en mengde mennesker.

En mann i RSVP-programmet, som soner for vold i hjemmet, avslørte følgende stemmer:

D: Jeg trengte å fortelle henne hvem som er sjefen her. Du spiller meg ikke slik . Da tenkte jeg, Hun er ikke bra. Hun tar feil. Hun er en tramp. Hun er dette, hun er det. Det var da jeg slo henne – min ekspartner.

Deltakere i RSVP-behandlingsprogrammet begynte gruppediskusjonene sine med å 'sjekke inn' med hensyn til deres to identiteter: deres 'autentiske jeg' og deres 'hitman' ' persona, begreper som er analoge med selvet og anti-selvet. Mennene ga konseptene sine egne merkelapper, begreper som var meningsfulle for dem. For eksempel, i et møte, avslørte en tidligere innsatt, nå en gruppetilrettelegger:

S: Min ‘hit man’ er den berettigede, hevngjerrige equalizeren. Så jeg er rettferdiggjort i min vold, jeg kommer tilbake til folk, jeg har hevn. Jeg til og med poengsummen. Det er equalizeren. Det er den rollen jeg spiller. Mitt ‘autentiske jeg’ er en mild, kjærlig, givende mann. Og i disse dager er jeg der mesteparten av tiden.

Oppfølging av RSVP-programmet viste at antallet gjentatte lovbrudd var 83 % lavere enn for fangene som hadde sittet i et ordinært fengsel. Tilsvarende viste en oppfølging ved Grendon Therapeutic Program at det kun er 20 % risiko for tilbakefall hos menn som hadde vært i programmet i 18 måneder.

Vurdere potensialet for vold

Å identifisere de spesifikke tankeprosessene som regulerer aggressive atferdsreaksjoner er avgjørende for en nøyaktig vurdering av voldspotensialet hos personer med høy risiko. Som nevnt fortsatte Lisa og jeg med å utvikle et instrument, Firestone-vurderingen av voldelig atferd [FAVT] for å teste denne hypotesen og gi psykisk helsepersonell og kriminologer en skala som kan brukes til å bestemme et individs voldspotensial. Gjenstander på FAVT ble avledet fra faktiske fiendtlige, antagonistiske, paranoide uttalelser avslørt av innsatte som ble fengslet for voldelige forbrytelser. Empiriske studier viser at FAVT skiller voldelige individer fra ikke-voldelige individer på et høyt nivå av betydning.

Reliabilitets- og validitetsstudier utført på FAVT avslørte fem nivåer av destruktiv tenkning som var signifikant korrelert med voldelig atferd:

Nivå 1 ble merket 'Paranoid/Mistenkelig' og inkluderte stemmer som, Du kan bare stole på din egen type. Eller Alle vet noe, og de forteller deg ikke. Eller Hold disse innvandrerne utenfor – de fortjener ingenting. Eller Du kan aldri stole på en kvinne (mann ).

Nivå 2 ble merket 'Persecuted Misfit' og inkluderte stemmer som, De bryr seg ikke om deg. Eller De gjør dette bare for å gjøre deg opprørt. Eller Ingen ser hvor mye du bidrar med. Ingen setter pris på deg. Eller Han (hun) utnytter deg bare.

Nivå 3 ble merket 'Selvdeprecierende/Pseudo-uavhengig' og inkluderte stemmer som, Du er virkelig i trøbbel nå. Ingen tror deg. Eller Du bør passe på deg selv. Ingen andre vil. Eller Du har alltid vært en bråkmaker. Det er alltid din feil.

Nivå 4 ble merket 'Overt Aggressive' og inkluderte stemmer som, Knus ham (henne) hvis han (hun) ikke lytter. Du vil vise ham (henne) hvem som er sjefen! Eller Føles ikke pistolen godt i hånden din?

Nivå 5 ble merket 'Self-Aggrandizing Thoughts' og inkluderte stemmer som, Du er en veldig spesiell person. Eller Du kan gjøre alt du vil. Eller Du er virkelig sterk. Interessant nok , narsissistisk raseri vekket av hendelser som oppfattes som truende mot gjerningsmannens forfengelighet eller oppblåste selvtillit har vist seg å være en faktor i mange tilfeller av vold i hjemmet og kriminelt.

Konklusjon

Nøkkelen til å forstå vold ligger i å avsløre hva som foregår i sinnet til det voldelige individet og i å identifisere og verbalisere de destruktive tankene som driver frem kriminelle og sosiale voldshandlinger. I hvilken grad internaliserte, fiendtlige stemmer eskalerer eller blir mer intense vil avgjøre graden av voldelig atferd. Å bli oppmerksom på en oppbygging av kyniske, kritiske stemmer overfor andre og gjenkjenne dem som et varseltegn kan bidra til å forhindre at slike tanker blir oversatt til destruktive handlinger

Til slutt viser forskning at mesteparten av volden i samfunnet vårt utøves av et relativt lite antall mennesker som fortsetter å fornærme seg. I en passende terapeutisk setting kan flertallet av disse personene bli utsatt for et behandlingsprogram som kan skåne deres og fremtidige ofres lidelser.

R eferenser

Firestone, R. W., & Firestone, L. (2008a). Firestone Assessment of Violent Thoughts (FAVT) manual. Lutz, FL: Psychological Assessment Resources.

Firestone, R. W., & Firestone, L. (2008b). Firestone Assessment of Violent Thoughts— Adolescent (FAVT-A) manual . Lutz, FL: Psychological Assessment Resources.

Fonagy, P. (2003). Mot en utviklingsforståelse av vold . British Journal of Psychiatry, 183 (3), 190-1921 https://doi.org/10.1192/bjp.183.3.190