Sigmund Freud pleide å referere til depresjon som sinne vendt innover. Mens mange mennesker kan betrakte dette som en altfor forenklet tilnærming til den vanligste psykiske lidelsen i verden, er det ingen tvil om at sinne spiller en betydelig rolle i depresjon. Som en studere fra 2016 funnet, når det gjelder følelsesmessige lidelser generelt, har tilstedeværelsen av sinne 'negative konsekvenser, inkludert større symptomalvorlighet og dårligere behandlingsrespons.' Forskere konkluderte med at 'basert på disse bevisene ser sinne ut til å være en viktig og understudert følelse i utvikling, vedlikehold og behandling av emosjonelle lidelser.' Når det spesifikt gjelder depresjon, ser det ut til at vitenskapen støtter Freuds teori ytterligere, og viser mer og mer hvordan sinne bidrar til symptomer. Et Storbritannia studere fra 2013 antydet at det å gå innover og vende sinnet mot oss selv bidrar til alvorlighetsgraden av depresjon.

Etter å ha jobbet med deprimerte klienter i mer enn 30 år, var disse funnene ikke overraskende for meg. Mange av menneskene jeg har jobbet med som sliter med depresjon deler også den vanlige kampen med å vende sinnet mot seg selv. Så mye som jeg prøver å hjelpe kundene mine med å uttrykke sinne i stedet for å ta det på seg og snu det innover, er jeg vitne til på egen hånd hvor vanskelig det ofte er for folk å avbryte denne prosessen. Det er en utfordring for dem å gjenkjenne den ekle måten de behandler seg selv på; de er betydelig mer kritiske til seg selv enn de er til andre.

Personer som lider av depresjon har ofte intense kritisk indre stemme s' som opprettholder følelser av uverdighet og skam. Når de lytter til denne indre kritikeren, føler de seg ikke bare mer deprimerte, men de finner det også mye vanskeligere å stå opp mot depresjonen. Dette inkluderer å handle mot deres kritiske indre stemmer, ta positive handlinger som kan hjelpe dem til å føle seg bedre med seg selv (som å delta i aktiviteter de liker), og å være mer sosial.

Å bli sint på disse 'stemmene' kan være befriende, men det betyr å komme i kontakt med våre kjernefølelser av sinne i stedet for å rette det mot oss selv. Dr. Les Greenberg, grunnleggeren av Emotionally Focused Therapy, beskriver en viktig forskjell mellom adaptivt sinne og ikke-tilpasset sinne. Sinne er en adaptiv respons når den motiverer deg til selvsikker handling for å avslutte et brudd. For eksempel, når vi kan føle oss sinte på den grusomme måten vi behandler oss selv på i dag, er vi i kontakt med vårt adaptive sinne, og vi føler at vi er på vår egen side. Å la oss selv føle og uttrykke adaptivt sinne kan hjelpe oss til å føle oss mindre belastet, friere og mer i kontakt med vårt virkelige jeg.

Maladaptivt sinne, derimot, påvirker oss negativt. For det første kan det bidra til å føle seg utsatt, sur eller sitter fast i en følelse av å ha blitt gjort urett. Eksempler på utilpasset sinne vendt innover kan inkludere å føle oss altfor kritiske til oss selv, hate oss selv eller se oss selv som maktesløse, patetiske eller hjelpeløse. De generelt dysfunksjonelle reaksjonene som er et resultat av utilpasset sinne er basert på emosjonelt skjema fra traumatiske opplevelser i fortiden vår. Ofte er vår kritiske indre stemme roten til utilpasset sinne, og driver oss til å forbli i en tilstand av frustrasjon og lidelse.

Vi kan nesten føle forskjellen mellom utilpasset sinne som trekker oss ned og dypere inn i en tilstand av angst eller depresjon og adaptivt sinne som avlaster oss for en tung byrde, letter oss følelsesmessig og bidrar til at vi tar konstruktive handlinger. Selv om det kan føles skummelt å møte disse dypere, kjernefølelsene, må vi få tilgang til adaptive følelser for å transformere våre utilpassede følelser. Dette kan være en viktig prosess for å hjelpe oss med å håndtere depresjon.

En studere av Dr. Greenberg, viste at emosjonelt fokusert terapi kan transformere maladaptive følelser gjennom prosessen med å uttrykke det og fremkalle responsen til en adaptiv følelse, dvs. adaptiv sinne. Denne tilnærmingen var spesielt effektiv for å forbedre depressive symptomer, mellommenneskelige plager og selvtillit. Som Dr. Greenberg beskrevet det, prosessen 'sikter innenfor et affektivt avstemt empatisk forhold for å få tilgang til og transformere vanemessige maladaptive emosjonelle skjematiske minner [artikulert som kritiske indre stemmer] som blir sett på som kilden til depresjonen.' Å transformere disse utilpassede følelsene kan derfor være en av nøklene til å bekjempe depresjon.

Vår tilnærming til å transformere sinne vendt innover, som har noen likheter med Greenbergs tilnærming, er å få personen til å verbalisere sine kritiske indre stemmer som om noen andre fortalte dem disse sinte tankene. Vi oppfordrer også personen til å uttrykke følelsen bak tankene. Ofte, når folk gjør dette, uttrykker de mye raseri mot seg selv. Ved å si tankene i andre person (som 'du'-utsagn), begynner de å få en viss adskillelse fra sine harde, kritiske holdninger, og har ofte innsikt om hvor disse tankene kommer fra. Det legger til rette for at de 'svarer tilbake' på disse angrepene og tar sin egen side. Målet er også å hjelpe personen til å utvikle mer selvmedfølelse og et snillere, mer realistisk syn på seg selv.

Når vi eksternaliserer våre negative tanker og det medfølgende sinnet, kan vi bedre stå opp mot vår indre kritiker og innta en medfølende holdning til oss selv, behandle oss selv som vi ville behandlet en venn. Dette betyr ikke å fornekte våre kamper og tilbakeslag, men det betyr å omfavne praksisen med selvmedfølelse. Selvmedfølelse, som definert av forsker Kristin Neff, involverer tre nøkkelelementer: selvgodhet, oppmerksomhet og bevissthet om felles menneskelighet. Undersøkelser har vist at utøvelse av selvmedfølelse kan redusere et deprimert humør betydelig. Som en studere påpekte, maladaptive eller irrasjonelle overbevisninger ligger til grunn for utviklingen av depresjon, men når høye nivåer av selvmedfølelse bidro til å motvirke disse negative tankene, var det ikke lenger en signifikant sammenheng mellom irrasjonell tro og depresjon. Denne samme studien viste at det er 'spesielt selvgodhetskomponenten av selvmedfølelse som modererte det irrasjonelle forholdet mellom tro og depresjon.' Derfor er hovedmålet for noen som sliter med å løse følelsene sine rundt depresjon å behandle seg selv og se på følelsene deres slik de ville gjort med en venn. Det handler ikke om å synes synd på oss selv, men om å føle seg sterk og verdig og mindre redd for å gjøre feil.

Til syvende og sist bør det å akseptere at sinne spiller en rolle i vår depresjon være et styrkende verktøy i vår kamp for å føle oss bedre. Når folk uttrykker sinne utad på en sunn adaptiv måte, føler de seg mindre deprimerte. Å få tilgang til og uttrykke dette sinnet er ikke et spørsmål om å handle ut, være eksplosiv eller føle seg bitter mot omgivelsene våre. Faktisk betyr det akkurat det motsatte. Det er en handling av å stå opp for oss selv og akseptere at vi ikke er den 'stemmen' våre forteller oss at vi er. Det er en prosess med å møte de tingene som sårer oss, men også møte den indre fienden vi alle har som driver oss dypere inn i lidelsen vår. Jo mer vi kan ta vår egen side og motstå vår tendens til å vende sinnet vårt mot oss selv, jo mer medfølende og levende kan vi føle når vi møter enhver utfordring, inkludert depresjon.